OPEL MERIVA 2016 Instruksjonsbok

Pleie av bilen209
● Ta forlengelsesstangen ut avverktøykassen, og skru den påbolten.
● Plasser det skadde hjulet, og fest
det ved å dreie vingemutteren
med urviseren.
Gulvdekselet kan plasseres på hjulet
som stikker opp.
Fjern forlengelsesstangen før du leg‐
ger reservehjulet i reservehjulsbrøn‐
nen etter at du har skiftet ut eller re‐
parert det skadde hjulet.
9 Advarsel
Jekk, hjul eller annet utstyr som
oppbevares usikret i bagasjerom‐
met, kan føre til personskader.
Løst utstyr kan slynges rundt og
føre til personskader ved en brå‐ bremsing eller kollisjon.
Jekk og verktøy må alltid legges
på plass og festes i oppbevarings‐ rommene.
Legg det skadde hjulet i bagasje‐
rommet, og fest det med en
stropp, eller legg det i reserve‐
hjulsbrønnen, og fest det med vin‐
gemutteren.
Nødhjul
Merk
Bruk av nødhjul kan påvirke kjøre‐ egenskapene. Få skiftet ut eller re‐parert det defekte dekket snarest
mulig.
Monter bare ett nødhjul. Den tillatte
maksimale hastigheten på etiketten
på det midlertidige reservehjulet gjel‐
der bare for den fabrikkmonterte
dekkstørrelsen.
Dersom ett av dekkene bak punkterer mens bilen tauer en annen bil, mon‐
terer du nødhjulet foran og hjulet du
tar av, bak.
Kjettinger 3 199.
Reservehjul med retningsbestemt
dekk
Hvis mulig, monteres retningsbe‐stemte dekk slik at de roterer i kjøre‐
retningen. Rotasjonsretningen er an‐
gitt med et symbol (for eksempel en
pil) på dekksiden.
Dersom hjul er montert mot rotasjons‐
retningen:
● Kjøreegenskapene kan bli påvir‐ ket. Få skiftet ut eller reparert det
defekte dekket snarest mulig.
● Kjør ekstra forsiktig på vått og snødekket underlag.

210Pleie av bilenBruk av startkablerBruk aldri hurtiglader til starting.
Når bilbatteriet er flatt, kan motoren
startes ved hjelp av startkabler og bil‐ batteriet i en annen bil.9 Advarsel
Vær svært forsiktig når du starter
bilen med startkabler. Eventuelle
avvik fra følgende instruksjoner
kan føre til personskader eller ska‐ der forårsaket av batterieksplo‐
sjon eller skader på det elektriske
systemet til begge kjøretøy.
9 Advarsel
Unngå å få batterisyre i øynene,
på huden, tekstiler og lakkerte fla‐ ter. Væsken inneholder svovel‐
syre som kan forårsake person‐
skader og materielle skader ved
direkte kontakt.
● Unngå gnister eller åpen ild i nærheten av batteriet.
● Et utladet bilbatteri kan fryse al‐lerede ved en temperaturer på
0 °C . Tin opp batteriet hvis det er
frosset, før du kobler til startkab‐
lene.
● Bruk vernebriller og beskyttende klær ved håndtering av et bilbat‐
teri.
● Bruk et starthjelpbatteri med samme spenning (12 volt). Kapa‐
siteten (Ah) må ikke være vesent‐ lig lavere enn i det utladede bat‐teriet.
● Bruk startkabler med isolerte klemmer og et tverrsnitt på minst
16 mm 2
(25 mm 2
for dieselmoto‐
rer).
● Koble ikke det utladede batteriet fra det elektriske anlegget i bilen.
● Slå av alle unødvendige strøm‐ forbrukere.
● Bøy deg aldri over batteriet under
arbeidet.
● Klemmen på den ene kabelen må ikke komme i berøring med
klemmen på den andre kabelen.
● Bilene får ikke berøre hverandre under starthjelpen.● Trekk til håndbremsen, og settmanuelt gir i fri og automatgir i P.
● Åpne beskyttelseshettene for den positive polen på begge bat‐
terier.
Rekkefølge for tilkobling av kabler:
1. Koble den røde kabel til pluss‐ polen på starthjelpbatteriet.
2. Koble den andre enden av den røde kabelen til plusspolen på detutladede batteriet.

Pleie av bilen2113. Koble den svarte kabelen tilminuspolen på starthjelpbatteriet.
4. Koble den andre enden av den svarte kabelen til et jordingspunktpå bilen, f.eks. motorblokken eller
en motorfestebolt. Koble til så
langt som mulig fra det utladede
batteriet. Avstanden må være
minst 60 cm.
Plasser kablene slik at de ikke kom‐
mer i berøring med roterende deler i
motorrommet.
Starte motoren: 1. Start motoren i bilen som leverer startstrøm.
2. Start den andre motoren etter 5 minutter. Startforsøk på maksi‐
malt 15 sekunder og med
1 minutts mellomrom mellom
hvert forsøk.
3. La begge motorene gå på tom‐ gang med tilkoblede kabler i ca.
3 minutter.
4. Slå på strømforbrukere (f.eks. ho‐
vedlys, oppvarmbar bakrute) i bi‐
len som mottar startstrøm.
5. Koble fra kablene i nøyaktig mot‐ satt rekkefølge.Tauing
Tauing av bilen
Løsne dekselet nede og fjern det ned‐ over.
Slepeøyet ligger i bilens verktøysett
3 192.
Skru slepeøyet helt inn til det stopper
i vannrett stilling.
Fest slepetauet, eller helst slepe‐
stangen, i slepeøyet.
Slepeøyet må bare brukes til tauing
og ikke til berging av bilen.
Merk
Aktiver barnesikringen i begge bakdørene hvis baksetene er i
bruk. Barnesikring 3 24.
Slå på tenningen for å frigjøre rattlå‐
sen, og for å kunne betjene bremse‐
lys, horn og vindusvisker.
Sett bilen i fri (nøytral).

212Pleie av bilenMerk
Igangkjøringen må skje langsomt.
Kjør jevnt uten rykk. For stor trek‐ kraft kan skade bilen.
Når motoren ikke går, kreves det be‐
tydelig mer kraft for å bremse og
styre.
Koble inn omluftsystemet og lukk vin‐
duene, slik at eksos fra den trekkende
bilen ikke kan trenge inn i kupeen.
Biler med automatgir: Bilen må taues
forlengs, ikke fortere enn 80 km/t og
ikke lenger enn 100 km. I alle andre
tilfeller og når giret er defekt, må for‐
akselen løftes fra bakken.
Søk hjelp hos et verksted.
Skru ut slepeøyet etter tauingen.
Sett inn dekselet nederst, og lukk det.
Taue en annen bil
Løsne dekselet nede, og ta det av
nedover.
Slepeøyet ligger i bilens verktøysett
3 192.
Skru slepeøyet helt inn til det stopper
i vannrett stilling.
Det fastmonterte festeøyet på under‐
siden bak på bilen må aldri brukes
som slepeøye.
Fest slepetauet, eller helst slepe‐ stangen, i slepeøyet.
Slepeøyet må bare brukes til tauing og ikke til berging av en bil.
Merk
Igangkjøringen må skje langsomt.
Kjør jevnt uten rykk. For stor trek‐ kraft kan skade bilen.
Skru ut slepeøyet etter tauingen.

Pleie av bilen213Sett inn dekselet nederst, og fest det.Utvendig pleieLåser
Låsene er smurt fabrikken fra fabrik‐
kens side med låsesylinderfett av høy
kvalitet. Bruk bare avisingsmiddel når
det er helt nødvendig, ettersom det
fjerner sylinderfettet og virker negativt inn på låsefunksjonen. La et verksted
smøre låsene med fett etter bruk av
avisingsmiddel.
Vask
Bilens lakk er utsatt for miljøpåvirk‐
ninger. Bilen må derfor vaskes og po‐ leres regelmessig. Velg et program
med voksing ved bruk av bilvaske‐
automater.
Fugleekskrementer, døde insekter,
kvae, blomsterstøv og lignende må
straks vaskes bort, siden de innehol‐
der aggressive bestanddeler som kan
skade billakken.
Ved bruk av bilvaskeautomater må
anvisningene fra vaskeautomatpro‐
dusenten følges. Slå av vindusviskerog bakrutevisker. Ta av antennen og
utvendig tilbehør som f.eks. takstativ
o.l.
Hvis du vasker bilen for hånd, må du
spyle innsiden av hjulkassene grun‐
dig.
Rengjør også kanter og falser samt
øvrige lakkflater som kommer til syne når dører og panser åpnes.Merk
Bruk alltid rengjøringsmiddel med
pH-verdi på 4 til 9.
Bruk ikke rengjøringsmidler på
varme overflater.
Få dørhengslene smurt på et verk‐
sted.
Ikke rengjør motorrommet med
dampvasker eller høytrykksspyler.
Spyl og tørk bilen grundig. Skyll pus‐
seskinnet hyppig. Benytt egne pus‐
seskinn til vinduer og lakkerte flater.
Rester av voks på rutene vil redusere sikten.

214Pleie av bilenIkke fjern asfaltflekker med harde
gjenstander. Benytt asfaltfjerner i
sprayform på lakkerte flater.
Lykter
Frontlykt- og andre lyktedeksler er la‐ get av plast. Bruk ikke slipende ellerkaustiske midler samt isskrape, og
rengjør dem ikke tørt.
Polering og voksing
Du bør polere bilen jevnlig (senest når vannet ikke lenger samler seg i drå‐
per). Ellers vil lakken tørke ut.
Polering er bare nødvendig når lak‐
ken har blitt matt, eller hvis partikler
har festet seg i den.
Lakkpolish med silikon danner en be‐ skyttende hinne som gjør voksing
unødvendig.
Karosserideler av plast må ikke be‐
handles med voks og poleringsmid‐
ler.Vindusruter og
vindusviskerblader
Rengjør med myke, lofrie kluter eller et pusseskinn og bruk vindusrens oginsektfjerner.
Når bakruten rengjøres på innsiden,
må det alltid tørkes parallelt med var‐ meelementene for å unngå skader.
Benytt en isskrape med skarp kant til
å skrape bort is fra rutene. Press is‐
skrapen mot ruten, slik at skitt som kan forårsake riper i ruten, ikke kom‐
mer under skrapen.
Fjern skitt på viskerbladene ved bruk
av en myk klut og vindusvask. Husk å fjerne eventuelle rester av voks, in‐
sekter og lignende på vinduet.
Is, forurensning og kontinuerlig vi‐
sking på tørre vinduer fører til at vi‐
skerbladene blir skadet eller ødelagt.Soltak
Rengjør aldri med løsemidler eller skuremidler, drivstoff, aggressive
midler (f.eks. lakkrens, acetonholdige løsninger osv.), syreholdige eller
sterkt alkaliske midler eller skure‐ svamper. Bruk aldri voks eller polér‐
midler på den midtre delen av solta‐
ket.
Hjul og dekk Bruk aldri høytrykksspyler til rengjø‐
ring.
Rengjør felger med pH-nøytralt felg‐
rens.
Felgene er lakkert, og kan pleies med de samme midlene som karosseriet.
Lakkskader
Utbedre mindre lakkskader med en
lakkstift, før det dannes rust. Større
lakkskader og rust må repareres av et verksted.

Pleie av bilen215UnderstellNoen områder av understellet er på‐
ført PVC-understellsbelegg, mens
andre utsatte områder har et slite‐
sterkt belegg med beskyttelsesvoks.
Kontroller understellet etter vask, og
påfør voks etter behov.
Materialer som inneholder bitumen og gummi kan skade PVC-belegget.
Få et verksted til å utføre arbeider på understellet.
Vask understellet og få det beskyt‐
tende voksbelegget kontrollert før og etter vinteren.
Flytende gass-system9 Fare
Flytende gass er tyngre enn luft og
kan samle seg opp i groper.
Vær forsiktig ved arbeid på under‐ stellet på bilen i en smøregrav.
Tanken for flytende gass må tas ut før
lakkeringsarbeid og før bruk av tørke‐ kammer med temperatur over 60 °C.
Det må ikke gjøres noen endringer på
gassystemet.
Tilhengerfeste
Ikke rengjør kulestangen med damp‐ vasker eller høytrykksspyler.
Sykkelstativ bak Rengjør det bakre sykkelstativet med
dampstråler eller høytrykksvasker
minst én gang i året.
Betjen det bakre sykkelstativet nå og
da hvis det ikke brukes regelmessig,
spesielt om vinteren.
Innvendig pleie Kupé og trekk Rengjør kupeen inklusive instrument‐
panelets polstring og kledning med
tørre kluter eller med interiørrens.
Rengjør skinntrekk med rent vann og en myk klut. Bruk skinnrens hvis trek‐
ket er svært skittent.
Instrumentgruppen og displayene
skal bare rengjøres med en myk og
fuktig klut. Ved behov brukes en svak
såpeoppløsning.Rengjør tekstiltrekk med støvsuger
og børste. Fjern flekker med sete‐
rens.
Tøystoffer kan være fargesmittende.
Dette kan medføre misfarginger, spe‐ sielt på lysfarget stoff. Flekker og mis‐
farginger som kan fjernes, bør ren‐
gjøres så snart som mulig.
Rengjør sikkerhetsbelter med lunkent
vann eller interiørrens.Merk
Lukk borrelåsene. Hvis de ikke er
lukket, kan de skade setetrekket.
Det samme gjelder klær med deler med skarpe kanter, for eksempel
glidelåser, belter eller jeans med
nagler.
Plast- og gummideler
Plast- og gummideler kan pleies med
de samme midlene som brukes på
karosseriet. Benytt eventuelt interiør‐
rens. Benytt ingen andre midler.
Unngå spesielt bruk av løsemidler og bensin. Bruk aldri høytrykksspyler til
rengjøring.

216Service og vedlikeholdService og
vedlikeholdGenerell informasjon ..................216
Serviceinformasjon ..................216
Anbefalte væsker, smøremidler og deler ...................................... 217
Anbefalte væsker og smøremidler ........................... 217Generell informasjon
Serviceinformasjon Av hensyn til driftssikkerheten, tra‐
fikksikkerheten og verdibevaringen er
det svært viktig at alle vedlikeholds‐
oppgaver blir utført i henhold til de
spesifiserte intervallene.
Verkstedene har detaljerte, oppda‐
terte vedlikeholdsoversikter for din bil.
Servicedisplay 3 89.
Europeiske serviceintervaller Vedlikehold av bilen kreves hver
30 000 km eller etter ett år, alt etter
hva som inntreffer først, hvis ikke an‐
net angis på servicedisplayet.
Ved svært krevende kjøring, f.eks. for drosjer og politibiler, kan det være ak‐
tuelt med kortere serviceintervaller.
De europeiske serviceintervallene
gjelder for disse landene:
Andorra, Belgia, Bosnia-Hercego‐
vina, Bulgaria, Danmark, Estland,
Finland, Frankrike, Grønland, Hellas,
Irland, Island, Italia, Kroatia, Kypros,
Latvia, Liechtenstein, Litauen, Lu‐xembourg, Makedonia, Malta, Mo‐
naco, Montenegro, Nederland,
Norge, Polen, Portugal, Romania,
San Marino, Serbia, Slovakia, Slove‐
nia, Spania, Storbritannia, Sveits,
Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn,
Østerrike.
Servicedisplay 3 89.
Internasjonale serviceintervaller Vedlikehold av bilen kreves hver
15 000 km eller etter ett år, alt etter
hva som inntreffer først, hvis ikke an‐
net angis på servicedisplayet.
De internasjonale serviceintervallene
gjelder for landene som ikke står opp‐
ført under de europeiske serviceinter‐ vallene.
Servicedisplay 3 89.
Bekreftelser
Bekreftelse på utført service registre‐ res i service- og garantiheftet. Dato
og kilometerstand skrives inn sam‐
men med stempelet og underskriften til verkstedet som utfører servicen.

Service og vedlikehold217Sørg for at service- og garantiheftet
fylles ut riktig, ettersom er det helt av‐
gjørende å kunne dokumentere at på‐ krevde servicer er utført for at even‐tuelle garanti- eller goodwillkrav skal
kunne innfris. Dessuten er det også en fordel ved salg av bilen.
Serviceintervall med gjenstående
brukstid for motoroljen
Serviceintervallet er basert på for‐
skjellige parametere avhengig av bru‐ ken.
Servicedisplayet informerer om når
motoroljen må skiftes.
Servicedisplay 3 89.Anbefalte væsker,
smøremidler og deler
Anbefalte væsker og smøremidler
Bruk kun produkter som overholder
anbefalte spesifikasjoner.9 Advarsel
Driftsmidler er farlige og kan være
giftige. De må håndteres med for‐
siktighet. Les informasjonen på
beholderne.
Motorolje
Motorolje er merket med kvalitet og viskositet. Kvaliteten er viktigere enn
viskositeten ved valg av motorolje. Oljekvaliteten sikrer blant annet ren‐
heten til motoren, beskyttelse mot sli‐ tasje og kontroll av oljens aldring,
mens viskositeten gir informasjon om oljens tykkelse over et temperaturom‐
råde.
Dexos er den nyeste motoroljekvali‐
teten, som gir optimal beskyttelse for
bensin- og dieselmotorer. Hvis du
ikke får tak i slik olje, må du bruke
motorolje av de andre oppførte kvali‐
tetene. Anbefalinger for bensinmoto‐
rer gjelder også for motorer som dri‐
ves med komprimert naturgass
(CNG), flytende propan (LPG) og eta‐ nol (E85).
Velg passende motorolje på grunnlag av kvalitet og minste utelufttempera‐
tur 3 221.
Etterfylling av motorolje
Motorolje fra forskjellige produsenter
og av ulike merker kan blandes så
lenge de oppfyller kravene som stilles
til den aktuelle motoroljen kvalitet og
viskositet.
Det er ikke tillatt å bruke motorolje
som bare har kvaliteten
ACEA A1/B1 eller bare A5/B5, etter‐
som slik olje kan føre til motorskader
på sikt under bestemte driftsforhold.
Velg passende motorolje på grunnlag av kvalitet og minste utelufttempera‐
tur 3 221.

218Service og vedlikeholdTilsetningsstoffer for motorolje
Bruk av tilsetningsstoffer i motoroljen
kan forårsake skade og gjøre garan‐
tien ugyldig.
Viskositetsklasser for motorolje
SAE-viskositetsklassen gir informa‐
sjon om tykkelsen på oljen.
Flergradsolje er merket med to tall,
f.eks. SAE 5W-30. Det første tallet, etterfulgt av W, angir viskositeten ved lav temperatur og det andre tallet vi‐
skositeten ved høy temperatur.
Velg passende viskositetsgrad av‐
hengig av laveste utetemperatur
3 221.
Alle de anbefalte viskositetsklassene er egnet for høye utetemperaturer.
Kjølevæske og frostvæske
Bruk bare organisk syreholdig lang‐
tidsfrostvæske (LLC) som er godkjent
for bilen. Kontakt et verksted.
Fra fabrikken er systemet fylt med en kjølevæske som er utformet for ut‐
merket korrosjonsbeskyttelse og
frostbeskyttelse ned til omtrent
-28 °C. I land langt mot nord med
svært lave temperaturer, gir den fa‐brikkfylte kjølevæsken beskyttelse
ned mot omtrent -37 °C. Denne kon‐
sentrasjonen bør opprettholdes året
rundt. Bruk av kjølevæsketilsetninger
som skal gi ekstra beskyttelse mot
rust eller tette mindre lekkasjer, kan
forårsake funksjonsproblemer. Ga‐
rantiansvar vil bli avvist for problemer som skyldes bruk av tilsetningsstoffer
i kjølevæsken.
Bremse- og clutchvæske Over tid absorberer bremsevæsken
fuktighet, noe som svekker bremse‐
virkningen. Derfor bør bremsevæske
skiftes ved de angitte intervallene.